Beregne feriepenger — slik fungerer ferieloven i 2026
Hvert år i slutten av mai får jeg samme type henvendelse: en ansatt som har sett lønnslippen i juni og lurer på hvorfor den er lavere enn vanlig. Eller en nyansatt som ikke skjønner hvorfor hun ikke får feriepenger det første året. Ferieloven er egentlig grei — men den er skrevet på en måte som gjør det lett å misforstå de viktigste punktene.
Jeg har jobbet med personalsaker og lønn i ti år. Denne artikkelen går gjennom de tre spørsmålene jeg får oftest, med et konkret regneeksempel i midten.
Hva ferieloven faktisk gir rett til
GRUNNLAGETFerieloven § 5 gir rett til 25 virkedager ferie per år. Merk: virkedager inkluderer lørdager, så 25 virkedager tilsvarer omtrent fire uker og én dag i praksis. De fleste norske arbeidstakere får 5 uker gjennom tariffavtale eller individuelle avtaler.
Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til 6 ekstra virkedager (§ 5(2)), totalt 31 virkedager. De ekstra dagene tas ut når arbeidstakeren ønsker, etter avtale med arbeidsgiver.
Det mange ikke skjønner er at retten til ferie og retten til feriepenger er to forskjellige ting. Alle ansatte kan ta ut ferie. Men feriepenger tjenes opp basert på lønnen du hadde hos denne arbeidsgiveren i forrige kalenderår. En nyansatt som aldri har jobbet her før har ingen opptjening — og ferien blir dermed i praksis ubetalt det første året, med mindre arbeidsgiveren forskutterer.
Feriepengegrunnlaget — hva som teller med
BEREGNINGSGRUNNLAGFeriepengegrunnlaget er den lønnen du fikk utbetalt hos nåværende arbeidsgiver i forrige kalenderår. Dette inkluderer ordinær lønn, bonus, provisjon, faste tillegg og overtidsbetaling.
| Hva som teller med | Hva som ikke teller med |
|---|---|
| Ordinær lønn | Sykepenger fra NAV |
| Bonus og provisjon | Reisegodtgjørelse og diett |
| Overtidsbetaling | Naturalytelser (fri bil, mobiltelefon) |
| Faste tillegg (skift, natt) | Feriepenger du allerede mottok i fjor |
| Sykepengedelen arbeidsgiver betaler (16 første dager) | Foreldrepenger fra NAV |
En detalj som overrasker mange: sykepenger fra NAV (fra dag 17) inngår ikke i feriepengegrunnlaget. Men arbeidsgiver er forpliktet til å betale feriepenger av NAVs sykepenger for de første 48 dagene per kalenderår (§ 10(4)), så ansatte som er langvarig syke mister ikke all opptjening automatisk.
Regnestykket steg for steg
PRAKTISK EKSEMPELAnne jobber som regnskapsfører i Oslo. Hun er 38 år og har vært ansatt i tre år. Lønnen hennes i 2025 var 55 000 kr per måned, og hun fikk en bonus på 18 000 kr i november. Ingen sykefravær av betydning.
Når Anne tar ferie i juli får hun ikke utbetalt vanlig månedsjønn. Hun får feriepengene (69 156 kr) i stedet. I praksis betyr det at juni-lønnen hennes ser høy ut (feriepenger + evt. lønn de dagene hun jobber), mens juli er den måneden hun ikke får ordinær lønn i det hele tatt.
Mange ser poenget først når de setter opp årsinntekten: 660 000 kr i lønn + 69 156 kr i feriepenger = 729 156 kr totalt. Men i løpet av året er fordelingen over månedene ujevn.
Tre misforståelser som koster penger
VANLIGE FEILFeilen er at man sammenligner feil ting. Du får ikke lønn i juli — du får feriepenger. Det er teknisk sett ikke det samme, men det er den samme arbeidsgiveren som betaler. Problemet oppstår når feriepengene er lavere enn en vanlig månedsjønn, noe som skjer når du tar ut mer ferie enn du har opptjent grunnlag for.
Nei. Feriepenger er en erstatning for lønn de dagene du har ferie. Du kan ikke både ta ferie og få vanlig lønn + feriepenger. Noen bedrifter utbetaler feriepengene fordelt over hele året (12 % av lønn per måned) — men da er de allerede innbakt i månedsjønnen, og det trekkes i lønnen under ferie.
Bare delvis. Nyansatte har full rett til ferie (§ 5), men feriepenger er knyttet til opptjening hos samme arbeidsgiver i forrige kalenderår. Uten opptjening der blir ferien i praksis ubetalt. Løsningen er enten at arbeidsgiver frivillig forskutterer, at den ansatte bruker opptjente penger fra forrige arbeidsgiver, eller at ferien utsettes til når opptjening er på plass.
Lars Engen, Personalrådgiver, Oslo · mars 2026
Vanlige spørsmål om ferieloven
Hvor mye feriepenger har jeg krav på?
Ferieloven § 10 gir 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget for de under 60 år, og 10,6 prosent for de over 60. Med tariffavtale er satsen ofte 12 prosent (12,5 prosent for de over 60). Grunnlaget er lønnen du tjente hos nåværende arbeidsgiver i forrige kalenderår.
Får nyansatte feriepenger det første året?
De har rett til ferie, men feriepenger er bare opptjent fra lønn hos denne arbeidsgiveren. Uten tidligere opptjening blir ferien i praksis ubetalt med mindre arbeidsgiveren frivillig forskutterer. Feriepenger fra forrige arbeidsgiver utbetales separat ved fratredelse der.
Når utbetales feriepengene?
Ferieloven angir at feriepenger skal utbetales siste vanlige lønnsdag før ferien. I praksis skjer dette for de fleste i juni. Noen bedrifter utbetaler løpende (12 % per måned som del av månedsjønnen) — da trekkes det i lønnen de månedene man har ferie.
Hva inngår i feriepengegrunnlaget?
Ordinær lønn, bonus, provisjon og overtidsbetaling fra forrige kalenderår hos samme arbeidsgiver. Ikke med: NAV-sykepenger (fra dag 17), reisegodtgjørelse, naturalytelser og feriepenger du allerede mottok i fjor.
Får arbeidstakere over 60 mer ferie?
Ja, 6 ekstra virkedager totalt 31 virkedager (§ 5(2)), og høyere sats: 10,6 prosent (12,5 prosent med tariff). De ekstra dagene tas når arbeidstakeren ønsker, etter avtale med arbeidsgiver.
Kilder
- Lov om ferie (ferieloven) av 29. april 1988 nr. 21 — særlig §§ 5, 10, 11
- Arbeids- og sosialdepartementet: Veileder til ferieloven (2025)
- Arbeidstilsynet: Ferie og feriepenger — rettigheter og plikter (2026)
- NHO og LO: Standardbestemmelser om feriepenger i tariffavtaler (2024–2026)